Da er den første runden av Sjakkolympiaden gjennomført, og selv fikk jeg æren av å lede lagkampen mellom Palestina og Belgia. Det ble et svært ujevnt oppgjør hvor Belgia stilte med to GM’er og to IM’er mot de mindre meritterte spillerne uten titler fra Palestina, og belgierne vant da også på alle bordene. Nå blir jo mitt hovedanliggende i dette mesterskapet selve kampavviklingen, og denne matchen forløp helt og fullt etter boken.
Hvorvidt det har fungert rent teknisk for interesserte som følger med live-overføringene vet jeg ikke. Alle partiene blir overført direkte, og det er en imponerende bragd å få alt dette til å virke. Det er 158 lag i den åpne klassen og 124 lag i kvinneklassen, noe som betyr at 564 partier blir nettkringkastet samtidig.
Turen ned til Istanbul kunne imidlertid vært over før den startet for familien Eriksen. Vi sprengte tidsskjemaet så det holdt søndag morgen, og kom dermed for sent til å få sjekket inn bagasjen på Flesland. Så vi valgte å dra videre likevel med kun håndbagasje. Fortvilelsen over å måtte la bagasjen stå igjen forsvant imidlertid raskt da vi innså at det nå hadde oppstått et legitimt shoppingbehov. På Gardermoen fikk jeg avtalt med Morten om å ta hånd om de etterlatte koffertene. Vi skylder ham en stor takk for å stille opp for oss på denne måten!
Flyturen fra Oslo til Istanbul gikk veldig greit, og flyselskapet Turkish Airlines opererer med et servicenivå som er totalt ukjent for passasjerer som helst reiser på økonomiklasse med SAS eller Norwegian. Flyvertinnene vartet like godt opp med et tre-retters måltid for oss. Gudene må vite hvilken forpleining passasjerene foran gardinen fikk, men jeg tipper at de forlot flyet med en viss motvilje.
På flyplassen var det et sant folkehav som møtte oss, og vi brukte nesten like lang tid på å skaffe visa og komme oss gjennom passkontrollen, som vi hadde sittet på flyet. På utsiden av tollen hadde en tålmodig sjåfør stått og ventet i 2,5 timer før vi endelig kom gjennom. Like fullt var han smilende, blid og hjelpsom, og forklarte villig hva vi passerte underveis fra flyplassen og Taksim, som området vi bor i heter.
I Taksim er det lett å være turist. Mange av butikkene er døgnåpne, og Taksimplassen er også et knutepunkt for kollektivtrafikken slik at man kommer seg til alle hjørner av denne massive byen relativt enkelt. Det er også i dette området man har størst sjanse for å komme i kontakt med tyrkere som kan snakke engelsk, for det er ikke spesielt utbredt ellers.
I spillehallen er jeg plassert i midterste sektor i åpen klasse. Det er en dommer som følger hver lagkamp (4 partier), så dommertettheten er svært høy i forhold til det vi ellers er vant med. Rundene starter kl 15 hver dag, men på søndag er det spillefri. Da kommer det et nytt reisebrev.
Istanbul, 29.08.2012,
Tom Eriksen