Nå er halvparten av rundene i årets Sjakk-OL i Istanbul unnagjort, og alle har fått en velfortjent fridag. Så langt har jeg bare idømt en spiller en advarsel for å distrahere motspilleren sin, ellers har kampavviklingen forløpt ganske greit.
Det oppstod en pussig situasjon i en annen lagkamp som kanskje er verd å nevne. I dette mesterskapet er det ikke tillatt å avtale remis før etter 30 spilte trekk. Etter 23 trekk hadde det i en av matchene mine oppstått samme stilling på brettet tre ganger, og spillerne tok hverandre i hånden og så vel forlikte ut. Da jeg kom bort til bordet sa spillerne det var «three-fold repetition.» Da er prosedyren at matchdommeren skal tilkalle sektordommeren sin og sammen få verifisert at det er et gyldig krav, før resultatet er endelig.
Spillerne ble tydeligvis nervøse av at jeg gjorde dette, for da sektordommeren kom bort spurte han spillerne hvem av dem som hadde krevd remis. Det ville ingen av spillerne innrømme at de hadde gjort. Da fikk de beskjed om å spille videre. Stilingen oppstod en fjerde gang før den ene av dem brøt trekkgjentakelsen, og partiet endte med at spilleren som brøt ut tapte partiet.
Etter kampen ba jeg begge lagkapteinene om å gå gjennom prosedyren for å kreve remis (art. 9 i sjakkreglene) sammen med spillerne sine. Den ene svarte da at damelaget deres hadde hatt en tilsvarende situasjon dagen før, og de hadde brukt 15 minutter på å gå gjennom akkurat dette.
Som jeg skrev i det forrige reisebrevet bor vi inne i sentrum, og jeg bruker vel en time på å komme meg til og fra spillestedet. Da tar jeg som regel en minibuss fra Taksim til Aksaray, og derfra metro utover mot flyplassen. Spillestedet er en 10 minutters spasertur fra det nest siste stoppestedet.
På hjemturen har jeg variert reiseruten litt mer, siden det er veldig mange måter å komme seg tilbake til Taksim på. Disse turene har jeg veldig sansen for. Byen syder av liv på kveldstid, og det er mye å se og oppleve i disse timene.
Istanbul, 03.09.2012
Tom Eriksen