Spiller |
Klasse |
1.runde |
2.runde |
3.runde |
4.runde |
5.runde |
6.runde |
7.runde |
8.runde |
9.runde |
Sum |
Foreløpig plassering |
Ole |
1 |
½ |
0 |
1 |
½ |
½ |
½ |
0 |
|
|
3 |
31/54 |
Morten |
2 |
0 |
1 |
1 |
0 |
0 |
0 |
½ |
|
|
2 ½ |
67/88 |
Tom |
2 |
0 |
0 |
½ |
½ |
1 |
0 |
0 |
|
|
2 |
81/88 |
Gunnar |
3 |
½ |
0 |
1 |
½ |
1 |
1 |
1 |
|
|
5 |
12/89 |
Berge |
5 |
1 |
½ |
½ |
1 |
1 |
1 |
1 |
|
|
6 |
1/44 |
Geir |
4 |
1 |
½ |
½ |
0 |
1 |
1 |
½ |
|
|
4 |
7/50 |
Bagher |
5 |
1 |
½ |
1 |
1 |
0 |
1 |
1 |
|
|
5 ½ |
2/44 |
Vi kan fremdeles stort sett bringe gode nyheter. Først og fremst må vi berømme Berge for hans fantastiske innsats så langt i klasse 5, hvor han med nok en vinst leder alene med 6 av 7 poeng og fremdeles ingen tap! Rett bak følger Bagher med sine 5 ½. Geir ble offer for en evig sjakk med offiser og bønder over og måtte ta til takke med remis. "Alle" hadde sett at det var remis, men Geir ville forsøke, mens turneringsledelsen hadde ført et halvt poeng på hvert av kampspillerne på tavlen før partiet var ferdig! Gunnar fortsetter å imponere, denne gang med dobbelt tårnoffer og derav vinst! Morten bød på nok en gambit, favoritten Morra, men møtte en forberedt motstander, som riktignok gjorde noe upresist uten at han ble straffet i åpningen; Remistilbud fra en sliten gambitspiller. Tom oppnådde en stor fordel med godt spill, men overså en taktisk forsvarsvariant da det hele tilpasset seg. Han er likevel ved godt mot og beskrev partiet frem til da som "det beste hittil", med full støtte av Fritz. Ole tapte, etter å ha forkastet et remistilbud tre trekk i forkant. Han overså en binding som ble avgjørende.
Ole møtte Tor K. Larsen, som de to siste årene har vunnet henholdsvis klasse 3 og 2... Ole holdt remis med de sorte brikkene, og spiller fremdeles jevnt og sikkert. Morten sjette parti startet som ventet, en albins gambit mot Vossespilleren Solli, men fikk ikke nok trøkk til å få fordel og tapte relativt fortjent. Tom spilte et langt parti, med en heftig tidsnød for begge spillerne. Tom "flesket til" med et sterkt bondeoffer (gambit) og fikk bra spill og klar fordel. Etter at tidsnøden var over, hadde Tom muligens en liten fordel, men spilte for passivt og tapte. Gunnar fortsetter å imponere med tanke på hans lange fravær fra sjakken. Han spilte solid i et parti der motstander gav dronning for to tårn og avgjorde det hele med en liten taktisk finesse. I klasse 4 fikk Geir nok en vinst og har solide 4 av 6. Han "mørnet" sin motstander i en Alekhin. Et godt angrepsparti. I klasse 5 er det to herremenn som fortsetter å imponere. Berge ligger på delt 1. plass med 5 av 6 poeng og ingen tap så langt! En meget sterk prestasjon. Rett bak finner vi Bagher som rettet opp den kjedelige bukken fra i går med grei vinst i dag. Berge innehar i morgen klassens 1. bord, mens Bagher spiller på 2. bord!
Ole møtte en sterk vadsøværing og måtte jobbe hardt for remisen. Morten bød på nok en gambit og kom ut av åpningen med bonde over, men seinere røk både dronningen (bukk) og partiet. Tom fikk sitt første helpoeng på tross av sitt åpningsspill. Gunnars skumle oppsyn skremte motstanderen til å avgi hele poenget, men stiller nå nybarbert til neste runde. Geir manøvrerte seg til ett fullt poeng også – da motstanderen hadde løst flokene Geir hadde satt opp lå han bonde under, en fordel som holdt partiet ut. Berge seiler opp på fjerdeplass i klassen etter å ha dratt i land sin tredje seier. Bagher gikk på sin første smell i turneringen etter å ha bukket offiser i en veldig god stilling.
I morgen starter ikke runden før kl. 1500, og det har gitt anledning til en ekspedisjon til grannelandet og et herremåltid av de sjeldne, tilberedt av Morten. Det er en mett og fornøyd gjeng som runder av nå. Vi er tilbake i morgen med nye erfaringer.
Mandag var eneste dag med dobbeltrunde, hhv. kl. 09.00 og 17.00. I tredje runde ble det sanket hele 5,5 poeng av 7 mulige, et godt resultat. Eneste nedtur var at Berge aksepterte remis i en kliss vunnen stilling. I fjerde runde ble det sanket 3,5 poeng og igjen var det Berge og Bagher som tok med seg helpoenget. Begge to ligger dermed i tet-sjiktet. Geir fikk det første tapet i turneringen i denne runden, og falt dermed ut av tet-sjiktet. Morten ”Gambit” Madsen har så langt satt grå hår i hodet på sine motstandere med sitt fantasifulle gambitspill i samtlige runder. Tom hadde en pyse-remis og en slite-remis, og fikk i det minste slettet nullen.
I dag var marginene på mange måter ikke helt på vår side. Før vi startet var det klart et det kun var mulig å oppnå 6 poeng totalt. Ja, dette skyldes et innbyrdes oppgjør... Bagher og Berge ble satt opp mot hverandre i andre runde. Det hele endte remis, med Berge som den hvite brikkeføreren. Dermed var hyttefreden sikret. Helpoenget var det Morten som sikret med de svarte brikkene. Som i første runde spilte han en gambit han ikke kjente teori på, med bedre hell i dag. Motstanderen kjente heller ikke teorien og brukte ”kun” 50 minutter på finne trekk 5… Ole spilte seg til klar fordel (les vinst) med svart, men rotet det vekk som Gunnar så pent beskriver det i reisebrevet. Tom tapte med de svarte brikkene, og gav opp i det 24 trekk etter at motstandere sakte men sikkert forbedret stillingen. Geir fikk remis med hvit og et godt utgangspunkt for den videre turnering. Redaksjonen gir ham lave odds for en topplassering… Han virker å være på gang. Gunnar som forunderlig nok ble plassert i klasse 3 (har ikke rating, spilte sist i 1994 et langparti), tapte med de svarte brikkene. Han kunne med andre ord krevd å spille i klasse 5… Den myndige turneringsleder henviste til ratingliste anno 1994 og sa at Gunnar ikke hadde tapt seg ”så mye” på 10 år. (1372 den gang). Spillet til Gunnar, samt hans bakspill (kommentarer i ettertid) hos andre, viser dog at han er plassert i rett klasse…
Totalt sett innbrakte kvelden 4 av 7 poeng. Av klubbene er det Stord SK som begynte best, med seier både for Geir og Bagher. For deltakerne for Sotra var det litt mer variabelt. Berge vant, mens Ole og Gunnar sanket et halvt poeng hver. Tom og Morten tapte, begge med hvite farger.
Vi er en sliten gjeng, som i skrivende stund (midnatt) ikke er særlig kreative. Flere oppdateringer og detaljer vil bli presentert i morgen ettermiddag/kveld. Vi kan for øvrig kort nevne at hytten vi har leid er over all forventning. Boforholdene burde i hvert fall ikke virke negativt inn på de sjakklige resultatene.
“Is life just a game where we make up the rules, … or are we just simply spiralling coils of self-replicating DNA?”
I tusener av år har mennesker klart å innbille seg at vår art befinner seg i en posisjon mellom Gud og resten av dyreriket. Når man kjører i en liten bil omgitt av over tusen meter høye, stupbratte fjellskrenter på begge sider av veien, kan dette være vanskelig å forstå. Man føler seg ikke stor. Skjønt, når en tamrein slentrer sløvt ut i Europaveien, like foran kjøretøyet og tilsynelatende uten å vite hva den foretar seg, føler man ikke det store slektskapet med den firbente. Vi er på vei til Landsturneringen i sjakk, for å dyrke en abstraksjon, en fullstendig nytteløs greie, som vi tidvis tar meget alvorlig, og som vi til våre nærmeste sin fortvilelse kan finne på å kaste bort flere timer i uken på. I ti og en halv time kjører vi. Målet er veien, og veien er målet.
”He cuts down trees, he skips and jumps, he likes to press wild flowers. He puts on women’s clothing and hangs around in bars.”
Er det sjakkspillet som gjør mange av dem som bedriver det til einstøinger og raringer, eller ville de vært like gale om de ikke hadde sjakken? Minutter før første runde skal starte. Nerder med stive nakker som virrer nervøst frem og tilbake. Brillene pusses, frisyren bryr vi oss ikke så mye om. Lahlum har husket øreklokkene sine. Skjeggaper med store mager som vagger halvt sidelengs over gulvet. Plassene inntas, og Kjeken, iført sin tradisjonelle rutete jakke, kunngjør at spillet skal begynne, uten at han sier hvor farlig det er. Galskapen er i gang, og de gale får det de har kommet for.
”Some things in life are bad, they can really make you mad. Other things just make you swear and curse.”
Er det sivilisatoriske ved mennesket kommet for å bli, eller er det bare et tynt ferniss utenpå et temmet villdyr som når som helst kan slå sprekker? Når man taper et parti i sjakk, må en prøve å ta det på en voksen måte. Ta motstanderen i hånden og si noe sånt som at han spilte et godt parti. Prøve å presse fram et smil og få det til å virke mest mulig ekte. Men egentlig var det jo blodig urettferdig at han vant, og en vet det ville vært en befrielse å kunne banne høyt. På den annen side er det en utmerket følelse å vinne ufortjent. Også vinneren skal smile, og helst gi noen oppmuntrende kommentarer. Selv om han egentlig vet at det ikke er til noen hjelp for den andre. Hvis vi var dønn ærlige, kunne vi begge ha svart: “Inflammation of the foreskin reminds me of your smile.” Men vi gjør det ikke.
«I am so worried about what's happening today...
I am so worried about everything that can go wrong...
And I am so worried about the baggage retrieval system they've got at Heathrow.»
Eller "once bitten, twice shy". Det er mange ting i verden som det enkelte subjekt ikke har kontroll over. Historiens gang f.eks., eller hvordan andre mennesker oppfører seg. I tillegg kan det synes som at en del kroppslige reaksjoner finner sted uavhengig av hva man vil og tenker. I følge Immanuel Kant fratar ikke noe av dette enkeltmenneskets integritet og verdighet. Gjennom tankens kraft kan vi frigjøre oss fra og heve oss over både naturtilbøyelighetene våre og det historisk tilfeldige. Det er da vi kommer fram til det egentlige mennesket, mener Kant, et rent tankesubjekt som er strippet for både kroppens luner og sosiale bånd til andre mennesker. Dessverre tok Kant feil. I beste fall kan hans visjon om det frie subjekt tjene som et ideal. Men noen troverdig beskrivelse av det faktiske menneske er det ikke. I hvert fall ikke for sjakkspillere. "Tap og vinn med samme sinn", heter det så kjekt. Men sjakkspillere vet bedre. Vi vet at et bittert tap fester seg til kropp og sinn, preger innstillingen til det neste partiet, og at prosessen med å fordøye og fordrive det mistrøstige fra våre tankebaner kan ta lang tid. Eller svært lang tid.
«Finland, Finland, Finland, The country where I want to be,
Eating breakfast or dinner,or snack lunch in the hall,
Finland, Finland, Finland, Finland has it all.»
Er mennesket et fritt vesen? Og i hvilken grad påvirker markedssystemet vår frihet? I følge forsvarerne av den frie pengeøkonomien er valgfriheten vi utøver som selvstendige forbrukere det høyeste uttrykk for vår frihet. Vel, i alle fall tok noen av oss i dag sjansen på en biltur til Stømstad like over svenskegrensen, etter dagens runde. Og vi var slett ikke de eneste. Nei, det var faktisk rett mange biler med norske registreringskilter som rullet samme veien, med mennesker som alle skulle benytte sin frihet som forbrukere i dette handleparadiset for nordmenn.
Men det kunne virke som alle de frie besøkende beveget seg i det samme sporet. Først inn i det samme Systembolaget, hvor man beveget seg pent og pyntelig langs reoler og hyllerader. Den individuelle valgfriheten gjorde seg her utslag ved at ulike personer velger ølbokser og vinflasker i ulike farger, fasonger og størrelser. Deretter videre til nærmeste kjøpesenter,og en ny runde med handlevogner og handlekurver for de frie forbrukere. Når den var over, satt vi oss rett i bilen igjen, og satte kursen samme vei tilbake. I likhet med mange andre. Men på veien meldte det seg noen kroppslige behov, og vi bestemte oss i fellesskap for å stanse ved et sted vi kunne spise. Valget falt på McDonalds. Vi sier ikke mer.
Ole Woldseth
cand.philol.
Med det bitre nedrykket fra foregående sesong fortsatt i minne, var det kanskje ikke med all verdens entusiasme undetegnede og hans mest trofaste våpendragere gikk Vestlandsseriens 2. divisjon 2002/03 i møte. En del rusk i maskineriet var da også i betydelig grad til stede da sesongen tok til, og flere av oss "godt etablerte" viste formsvikt og gav bort poeng vi strengt tatt ikke burde. Men vi tok likevel de lagpoengene vi skulle, og klarte på et vis å klore oss fast i toppen av puljen, sammen med Masfjorden I. Men la oss heller ta det kamp for kamp, og spare oppsummeringen til slutt:
I denne matchen var det stort sett kun lagpoengene som gledet. Gøy, naturligvis, for Oddbjørn og Berge som begge hadde en god dag, og som sørget for to poeng for andrelaget, ved å nedfelle hhv. Asbjørn og Nils. Men sett med førstelagsøyne ble matchen dermed unødvendig spennende: Stillingen var 2-2, før Vidar avgjorde kampen til favorittenes fordel. Forøvrig vant Ole og Kay-Ove oppskriftsmessig, og hvit på samtlige bord i matchen!
Et noe penere resultat i denne matchen, kanskje, men det var mest på papiret. Både Ole og Asbjørn stod syltynt på de to øverste bordene, og da Morten måtte tåle en tidlig smultring på bord 3, så det ikke akkurat lyst ut. På 5. bordet gjorde imidlertid Vidar kort prosess, og Kenneth virket å ha god kontroll på 4. bordet. Underet skjedde på 1. bord, hvor Ole klarte å svindle sin motstander sjakk matt i en nærmest håpløs stilling. Remis til Asbjørn var også godt betalt, og dermed forholdsvis klar seier til hjemmelaget.
Toppkamp i puljen, som ble en jevn og spennende affære. Vertene, anført av elitespiller Dag Orseth, ble som ventet for sterke på de to øverste bordene, men etter en stødig seier for Asbjørn på 3. bordet, og nok en brutal seier for Vidar på 5. bordet, stod kampen og vippet på 4. bord, i en heftig tidsnødbatalje mellom vertenes lagleder Odd Birkestrand og vår egen Kenneth. Partiet endte i remis ved trekkgjentagelse og dermed uavgjort i matchen også.
Nok en kamp som var jevnspilt på brettene, men hvor favorittene til slutt trakk det lengste strået. Dette takket være seire ved Vidar og Morten, som begge klarte å utmanøvrerte sine motstandere etter skarpt og taktisk krevende spill. Både i Oles og Kenneths parti kunne resultatet fort svingt begge veier, men i likhet med Asbjørn endte det her med remis. Dermed en småpen borteseier uten at vi tapte på noen av bordene.
Nok en gang lagseier med pene sifre, men skinnet bedrar også her. Vidar vant riktignok igjen, breddfull av selvtillit, og Kenneth klarte også å hale ut et helpoeng i et langt sluttspill. Remis var et greit resultat for Asbjørn, men at Ole og Morten skulle klare hhv. et halvt og et helt poeng var mildt sagt flatterende. Begge fikk imidlertid betalt for durabelig kjemping tross dårlige odds på brettet, og for å gjøre det vanskelig for sine motstandere.
Her er det bare en ting å si: Dårlig gjort, Førde 2, dårlig gjort. Bare spør Odd Birkestrand! Med dette resultatet kom vi oss opp i ryggen til Masfjorden 1, som på dette stadiet ledet puljen på flere individuelle poeng enn oss.
Siste runde og tid for opptelling av individuelle poeng i opprykkskampen mot Masfjorden 1. Anført av Hallstein stilte vi med nærmest toppet lag, og vant forholdsvis komfortabelt på samtlige bord mot et rent ungdomslag fra Masfjorden. Morten var den som brukte mest tid på sitt parti, men likefullt var han den som vant etter å ha spilt færrest antall trekk, lenge etter at vi andre var ferdige.
Etter å ha endt helt likt, med samme antall lagpoeng og individuelle poeng, og uavgjort i innbyrdes oppgjør, måtte det stikkamp til for å avgjøre hvilket lag som skulle rykke opp i 1. divisjon. Resultatet, sett med våre øyne, var meget overraskende, ja, nesten uvirkelig. Våre gjester var på forhånd knappe favoritter, men vi var innstilt på å gi dem kamp til døren. Men at alle på laget skulle innfri og at vi ikke tapte på noen av bordene, hadde ingen av oss våget å tro på forhånd.
På førstebordet var Dag Orseth rett nok den førende, men han fikk aldri noen klar fordel mot en hardt kjempende Hallstein, som rutinert benyttet sjansen til å forenkle stillingen gjennom avbytter stort sett hver gang muligheten bød seg. Det materielt like tårnsluttspillet kunne ingen vinne, og dermed en sterk remis for Hallstein.
På andrebordet fikk vi se en skarp siciliansk duell mellom vår egen Morten, for anledningen flyttet opp på 2. bord, og velkjente Olav Otterlei. Morten gikk respektløst til verks og hadde gode sjanser til fordel underveis. Til slutt endte partiet med remis etter at Morten ofret offiser mot et angrep som gav evig sjakk. Dermed nok en sensasjonell remis til Sotra!
På tredjebord fikk Ole nokså raskt en komfortabel stilling mot den alltid aggressive Gunnar Halvorsen, og laglederen vant først én bonde og så en til, men stillingen var fortsatt høyst uavklart. Ole gikk seg da også fort vill i en trekkgjentagelse som nok ville ha ført til remis, dersom bortelaget hadde vært fornøyd med dette. Men Masfjorden trengte på dette tidspunkt mer enn som så, og i stedet for å gjenta stillingen for tredje gang nærmest serverte Halvorsen (som også var i sterk tidsnød) poenget til Sotra gjennom en solid bukk.
På fjerdebordet fikk også Kenneth raskt en komfortabel stilling med de hvite brikkene, mens det virket som hans motstander Anton Hellesøy var lite fortrolig med stillingstypen som oppstod. Hvit behold en solid posisjonell stillingsfordel gjennom hele pariet, vant først en bonde og senere en til, og da også Kenneths sedvanlige tidsnød var vel overstått (og resultatet i matchen var klart), måtte det bare gå veien for Kenneth også.
På femtebordet var det en fryktinngytende oppgave som ventet gjestenes lagleder Odd Birkestrand: Vidar som hadde 100 % score fra grunnspillet. Og med svart gikk Vidar like aggressivt og brutalt til verks som han hadde gjort hele seriesjakksesongen gjennom. Om alt han foretok seg med drage-oppstillingen i siciliansk var like korrekt og veloverveid kan sikkert diskuteres, men det virket i hvert fall å gjøre motstanderen usedvanlig utilpass og stresset. Tiden gikk også fort for Birkestrand, og da stillingen ble skarp og åpen, kom da også bukken som avgjorde partiet.
Dermed utrolige 4-1 til Sotra, og spill i 1. divisjon sesongen 2003/04! Her vil vi utvilsomt få det tøft, men med hard kjemping og god lagånd som våre fremste fortrinn har vi tenkt å gjøre alt vi kan for å klore oss fast. Her er det mye spenning (og bank) i vente!
Var forhindret fra å spille de fem første rundene, men viste hvor viktig han er for laget da han først meldte seg på. Bidro sterkt til opprykket både med en knallsterk remis mot Orseth i stikkampen, og med sitt gode humør og morsomme replikk forøvrig.
Spilte uinspirert og høyst middelmådig i begynnelsen av sesongen, og var egentlig heldig som ikke slapp verre fra det, men hevet seg sammen med resten av laget i den dramatiske sluttfasen. Viktig seier mot Halvorsen i stikkampen var et klart høydepunkt.
Deltok kun i de to borteoppgjørene mot lagene fra Masfjorden. (Kanskje var det pga. den gode matserveringen?). Oppnådde der nøyaktig det som laglederen hadde forventet: 0 poeng mot Masfjorden 1 og 1 poeng mot Masfjorden 2.
Fikk en dårlig start på sesongen med et overraskende tap mot Oddbjørn, men bidro senere med viktig seier i bortekampen mot Masfjorden. Ellers kanskje litt for mange remiser til å få fullt godkjent. Måtte trekke seg fra stikkampen om opprykk, men bidro likefullt til opprykkstriumfen gjennom verdifulle tips til lagoppstillingen.
Åpnet svakt med dårlig spill og tap i kampen mot Voss, men overbeviste ved å plukke poeng både i gode og mindre gode stillinger da han fikk sjansen igjen. Fikk også vist sitt potensial som angrepsspiller på 2. bordet i stikkampen, hvor han bidro gjennom en sterk remis mot Otterlei.
Plukket poeng jevnt og trutt, og skal gjennom dette ha sin del av æren for opprykket, men er gjennom sitt store tidsforbruk likefullt noe av en lagleders mareritt. Uansett motstander og uansett stillingstype havner Kenneth alltid i tidsnød, men utrolig nok klarte han å lande med minst ett bein plantet på bakken gjennom hele lagsjakksesongen.
Selv om motstanden ikke alltid var all verden på 5. bordet, hvor Vidar stort sett befant seg, er det likefullt en sterk prestasjon å score 7 av 7 mulige poeng. Virket stinn av selvtillit etter hvert som et ene helpoenget etter det andre ble innkassert, og skremte til tider vettet av sine stakkars motstandere med sin tøffe pondus og sitt aggressive spill.
Fikk kun én sjanse til å bevise hva han er god for, men benyttet den ikke spesielt bra. Tap mot Berge var helt klart under forventet.
Fikk sjansen på 1. laget i internoppgjøret mot Sotra 2, og bidro her til lagseier gjennom en pen vinst mot Ivar Magne.
Sotra Sjakklubb har basert nettsidene våre på Joomla! publiseringssystem siden august 2007. Opprinnelig brukte vi versjon 1.0, som vi oppgraderte i oktober 2009 til versjon 1.5.
For å kjøre et nettsted basert på Joomla! trenger vi
For å skrive og publisere en artikkel trenger man ikke stort utover generelle dataferdigheter, som å manøvrere gjennom filkataloger og lokalisere/velge filer.
Dersom man skal foreta tilpasninger av designmalen, krever dette litt kjennskap til HTML-koding og CSS (Cascading Style Sheets). Her trenger man gjerne samtidig å lage nye grafikk for logo.
Sotra Sjakklubb leier serverplass på et stort dansk webhotell som kaller seg one.com. Her får vi et eget domene, 3 GB serverplass og ubegrenset nettrafikk, mulighet for å kjøre bl.a. PHP-skripts, en MySQL-database og oppkoplingsmulighet via FTP for noen få hundrelapper i året. Dessuten kan vi opprette e-postadresser til bruk for klubben.
Joomla! er fri programvare som er gratis å anskaffe og bruke (det er forøvrig PHP og MySQL også, som Joomla! er basert på). Den greieste versjonen for bruk til et norsk nettsted lastet vi ned fra Joomla! i Norge, her tilbys en versjon i norsk oversettelse og med norske eksempeldata.
Det er laget en stor mengde utvidelser for Joomla! og disse er samlet på en egen side på Joomla!'s offisielle nettsted. De viktigste som vi benytter er
Alle disse er ikke-kommersielle tillegg som er gratis tilgjengelig.
Mozilla sin nettleser, Firefox, er vårt klare førstevalg når vi skal skrive og redigere artikler. Denne følger web-standardene på en god måte, og gir det beste resultatet når man skal klippe og lime innhold mellom artikler.
Et god, rask og gratis FTP-klient er FileZilla.
Når vi tar bilder med et digitalt kamera, bruker vi som regel den høyeste oppløsningen som kameraet kan tilby. Men når disse skal vises på en nettside må de skaleres ned slik at de tilpasses skjermoppløsning. Til dette trenger vi et bilderedigeringsprogram. Et godt gratisprogram her er GIMP (GNU Image Manipulation Program).
En intern webserver er svært nyttig når man skal sette opp et nytt nettsted, og teste ut oppgraderinger og ny funksjonalitet. Vi bruker XAMPP 1.7.1 til dette formålet. NB! Ikke bruk nyere versjoner enn dette til å kjøre Joomla! på. XAMPP versjon 1.7.2 inneholder en nyere versjon av PHP som foreløpig ikke er støttet av Joomla!
Nettstedets utseende er definert i et eget filsett som samlet utgjør en designmal (template). Man kan bytte ut slike designmaler i en enkel operasjon, og slik endre nettstedets grafiske uttrykk. Vi har valgt en bred designmal for å få plass til å vise turneringstabeller på en god måte.
En stor mengde slike templates er samlet på joomla24.com. De krever litt tilpasning og man må kunne litt HTML-koding og litt kjennskap til CSS for å gjøre dette selv. Dette kan man imidlertid lære seg på w3schools.com.
«Sjakk skal spilles i kaféene», uttalte vår fremste stormester Simen Agdestein etter å ha stukket av med førstepremien i Norgesmesterskapet i cafésjakk sommeren 2000. Om det var denne uttalelsen som har lagt og modnet i deltakernes sinn skal være usagt, men da John Dyrøy kalte inn til sjakkveld på kaféen "LeMenue" på Straume kvelden i forveien, var det duket for en usedvanlig hyggelig lørdagskveld.
Det ble eksperimentert litt bl.a. med tanke på å finne ut hvilke ølmerker som var mest prestasjonsfremmende, og for å gjøre det litt vitenskapelig så hadde vi også en kontrollgruppe (sjåførene) som man antok hadde spillestyrken i behold utover hele kvelden.
Denne gjengen vet forresten utmerket godt hva som foregår på Johns bakrom om tirsdagskveldene.
Vidar Garmannslund (t.v.) hørte til kontrollgruppen, og var en sterkt medvirkende årsak til at et lokalt merke ganske tidlig ble byttet ut til fordel for et langt mer lovende brygg av dansk opphav.
Morten L. Madsen (i hvit genser) stilte egentlig i en gråsone med sine lettøl, men hadde ubetinget suksess med denne. Han var imidlertid ikke med lenge nok til at vi kunne fastslå om dette hadde noen effekt over lang tid. Nå ble det unektelig slik at det var mindre og mindre ved dette eksperimentet som minnet om noen vitenskapelig forankring etterhvert som timene skred på. Men hvis vi skal trekke noen konklusjoner kan jo en bli at nederlagene føltes mindre bitre og seirene stadig mer overraskende etterhvert blant "forsøksdyrene," mens kontrollgruppen (som de siste fem timene av testen kun bestod av én person) gradvis mistet gleden over å vinne, og samtidig ble stadig mer beskjemt over sine tap utover kvelden.
David Bronstein skildret sitt besøk i klubben vår i 1994 i boken "David mot Goliat" av David Bronstein og Sergej Voronkov, som ble utgitt i 2002. Irina og Ole Woldseth står for oversettelsen av følgende utdrag.
Jeg ble jaget av Oddbjørn Hagen og Terje Leifson, ledere av Sotra Sjakklubb ved Bergen i Norge, over hele Europa. I følge dem hadde de tatt kontakt med FIDE-kontoret Athen, Russlands ambassade i Oslo, sjakkforbundet i Russland og Norges ambassade i Moskva. Jeg ble funnet i England i januar 1994. Jeg ble invitert på besøk for å holde foredrag, spille sjakk og slappe av. Jeg hadde allerede fått invitasjon av Eikrem til sjakkturneringer i både Oslo og Gausdal, og i sammenheng med disse skulle jeg besøke flere sjakklubber i Norge. Jeg hadde sendt ham fax, og ba ham om å finne en åpning i programmet til å besøke Bergen. Etter to dager skrev den flinke Eikrem at min reise skulle begynne nettopp med besøk på Sotra.
Norge er havet og fisken. Kanskje derfor ble jeg kjørt til en fiskefabrikk rett etter ankomst fra flyplassen. Båtene med laks kom direkte til kaien, ble lesset av, og glinsende sølvfisker ble lagt på et langt bord av sink hvor kraftige blondiner med forkler av gummi ventet på dem med kniver i hendene. Laksen ble renset, forledet og pakket i store kasser, og sendt til fryserommet. Man kunne bli gal av lukten av fersk fisk iblandet sjøluft!
Oddbjørn Hagen, som jeg senere fikk vite jobbet som pilot, anbefalte meg ved avskjed om kvelden om å legge meg tidlig – vi skulle reise til oljeplattformene i Nordsjøen neste morgen. Jeg hadde aldri reist med helikopter før, og må innrømme at jeg var dødsredd. Men jeg ville ikke vise det.
Jeg fikk telefon om morgenen: ”David, unnskyld, men turen er avlyst pga. kraftig vind og nesten ingen sikt.” ”Betyr det at vi kan spise frokost sammen?” Jeg ble glad. ”Dessverre ikke. Folk venter på skift. Men jeg har ikke lov å frakte Dem i et slikt vær.” ”Dere er modige folk. Selvfølgelig vet jeg at det går an å fly i halvmørke, men vær forsiktig likevel,” var mitt ”kloke” råd.
Vi har sittet lenge. Som et minne har jeg fått to store dukker som så skremmende ut: En gammel kjerring som ligner på Baba Jaga [russisk heks] og en gammel gubbe som lignet på Lesjij [russisk skogstroll] – som viste seg å være trolldukker.
Dagen etter spilte jeg fire hurtigsjakkpartier samtidig på et kjøpesenter i Bergen sentrum, mot stormester Simen Agdestein, spesielt invitert fra Oslo. Jeg fikk et halvt poeng. Hvorfor? Jeg trodde at partiet skulle finne sted i klubben, hvor vi kunne vise et fint parti for publikum, men eieren av kjøpesenteret ville lage reklame for sjakkspillet, og vi kunne ikke si imot. Vi ble plassert i midten av kjøpesenteret, med folk gående forbi, og med støy og ulyder. Og Simen misforstod meg også, og begynte å spille for å vinne. Som premie fikk jeg en sjekk på 600 kroner, som jeg måtte bruke på stedet. Jeg valgte tre jakker med elgemotiv, og nå bruker jeg dem etter tur.
Neste morgen ble jeg overrasket: Turen til jordbruksskolen hvor formann i Sotra SK, Terje Leifsson, underviser. Jeg har vært titalls ganger på liknende turer i løpet av mitt liv, men denne turen gjorde inntrykk langt inn i sjelen. For første gang siden min barndom i Ukraina fikk jeg holde en levende grisunge, og snakke med en av hestene som tygget fredelig på havre. Det var denne hoppen som fortalte meg at grisunger og hester ikke tilhører jordbruksskolen, men studentene selv! Her ser dere: Hos oss går studentene til lærestedet med lærebøker, og her med egne grisunger.
Dagen ble avsluttet hos formannen. Den elskelige konen, kunstnerinnen Elin, gav oss litt mat og drikke, etterpå fikk jeg en gave – en fin tegning som forestilte sjakkfigurer stilisert som enten matriosjka’er eller snømenn, og med inskripsjon på baksiden: ”With love. Elin. 27/3.1994”. Og ved avskjeden fikk jeg virkelig et tsarkyss litt under venstre øye. Jeg skulle til å svare med samme mynt, men turde ikke under tilstedeværelsen av kjempen av en ektemann. Jeg husker at da jeg så at huset var inngjerdet av store stein, så spurte jeg: ”Hvem brakte dem hit?” ”Jeg!” svarte Terje. Da han så mitt skeptiske blikk, brettet han opp skjorteermet, og viste sin høyre biceps. Ja, tenkte jeg, denne kunne til og med båret en elefantunge.