Ole’s Hjørne – et filosofisk skråblikk på Landsturneringen 2003
(sitater fra Monthy Python: Monthy Python sings.)
Fredag 4. juli - Reisedag
“Is life just a game where we make up the rules, … or are we just simply spiralling coils of self-replicating DNA?”
I tusener av år har mennesker klart å innbille seg at vår art befinner seg i en posisjon mellom Gud og resten av dyreriket. Når man kjører i en liten bil omgitt av over tusen meter høye, stupbratte fjellskrenter på begge sider av veien, kan dette være vanskelig å forstå. Man føler seg ikke stor. Skjønt, når en tamrein slentrer sløvt ut i Europaveien, like foran kjøretøyet og tilsynelatende uten å vite hva den foretar seg, føler man ikke det store slektskapet med den firbente. Vi er på vei til Landsturneringen i sjakk, for å dyrke en abstraksjon, en fullstendig nytteløs greie, som vi tidvis tar meget alvorlig, og som vi til våre nærmeste sin fortvilelse kan finne på å kaste bort flere timer i uken på. I ti og en halv time kjører vi. Målet er veien, og veien er målet.
Lørdag 5. juli – Åpningsdag
”He cuts down trees, he skips and jumps, he likes to press wild flowers. He puts on women’s clothing and hangs around in bars.”
Er det sjakkspillet som gjør mange av dem som bedriver det til einstøinger og raringer, eller ville de vært like gale om de ikke hadde sjakken? Minutter før første runde skal starte. Nerder med stive nakker som virrer nervøst frem og tilbake. Brillene pusses, frisyren bryr vi oss ikke så mye om. Lahlum har husket øreklokkene sine. Skjeggaper med store mager som vagger halvt sidelengs over gulvet. Plassene inntas, og Kjeken, iført sin tradisjonelle rutete jakke, kunngjør at spillet skal begynne, uten at han sier hvor farlig det er. Galskapen er i gang, og de gale får det de har kommet for.
Søndag 6. juli – Hvordan takle nederlag?
”Some things in life are bad, they can really make you mad. Other things just make you swear and curse.”
Er det sivilisatoriske ved mennesket kommet for å bli, eller er det bare et tynt ferniss utenpå et temmet villdyr som når som helst kan slå sprekker? Når man taper et parti i sjakk, må en prøve å ta det på en voksen måte. Ta motstanderen i hånden og si noe sånt som at han spilte et godt parti. Prøve å presse fram et smil og få det til å virke mest mulig ekte. Men egentlig var det jo blodig urettferdig at han vant, og en vet det ville vært en befrielse å kunne banne høyt. På den annen side er det en utmerket følelse å vinne ufortjent. Også vinneren skal smile, og helst gi noen oppmuntrende kommentarer. Selv om han egentlig vet at det ikke er til noen hjelp for den andre. Hvis vi var dønn ærlige, kunne vi begge ha svart: “Inflammation of the foreskin reminds me of your smile.” Men vi gjør det ikke.
Mandag 7. Juli
«I am so worried about what's happening today...
I am so worried about everything that can go wrong...
And I am so worried about the baggage retrieval system they've got at Heathrow.»
Eller "once bitten, twice shy". Det er mange ting i verden som det enkelte subjekt ikke har kontroll over. Historiens gang f.eks., eller hvordan andre mennesker oppfører seg. I tillegg kan det synes som at en del kroppslige reaksjoner finner sted uavhengig av hva man vil og tenker. I følge Immanuel Kant fratar ikke noe av dette enkeltmenneskets integritet og verdighet. Gjennom tankens kraft kan vi frigjøre oss fra og heve oss over både naturtilbøyelighetene våre og det historisk tilfeldige. Det er da vi kommer fram til det egentlige mennesket, mener Kant, et rent tankesubjekt som er strippet for både kroppens luner og sosiale bånd til andre mennesker. Dessverre tok Kant feil. I beste fall kan hans visjon om det frie subjekt tjene som et ideal. Men noen troverdig beskrivelse av det faktiske menneske er det ikke. I hvert fall ikke for sjakkspillere. "Tap og vinn med samme sinn", heter det så kjekt. Men sjakkspillere vet bedre. Vi vet at et bittert tap fester seg til kropp og sinn, preger innstillingen til det neste partiet, og at prosessen med å fordøye og fordrive det mistrøstige fra våre tankebaner kan ta lang tid. Eller svært lang tid.
Tirsdag 8. juli
«Finland, Finland, Finland, The country where I want to be,
Eating breakfast or dinner,or snack lunch in the hall,
Finland, Finland, Finland, Finland has it all.»
Er mennesket et fritt vesen? Og i hvilken grad påvirker markedssystemet vår frihet? I følge forsvarerne av den frie pengeøkonomien er valgfriheten vi utøver som selvstendige forbrukere det høyeste uttrykk for vår frihet. Vel, i alle fall tok noen av oss i dag sjansen på en biltur til Stømstad like over svenskegrensen, etter dagens runde. Og vi var slett ikke de eneste. Nei, det var faktisk rett mange biler med norske registreringskilter som rullet samme veien, med mennesker som alle skulle benytte sin frihet som forbrukere i dette handleparadiset for nordmenn.
Men det kunne virke som alle de frie besøkende beveget seg i det samme sporet. Først inn i det samme Systembolaget, hvor man beveget seg pent og pyntelig langs reoler og hyllerader. Den individuelle valgfriheten gjorde seg her utslag ved at ulike personer velger ølbokser og vinflasker i ulike farger, fasonger og størrelser. Deretter videre til nærmeste kjøpesenter,og en ny runde med handlevogner og handlekurver for de frie forbrukere. Når den var over, satt vi oss rett i bilen igjen, og satte kursen samme vei tilbake. I likhet med mange andre. Men på veien meldte det seg noen kroppslige behov, og vi bestemte oss i fellesskap for å stanse ved et sted vi kunne spise. Valget falt på McDonalds. Vi sier ikke mer.
Ole Woldseth
cand.philol.