Våre erfaringer med Konrad turneringssystem

Årsmøtet 2001 vedtok å gjennomføre Klubbmesterskapet 2001 etter et eget Turneringsreglement som beskriver vår tilpasning av det såkalte Konrad turneringssystem. Det besluttet samtidig å gjøre nødvendige justeringer i medlemsmøte før Høstturneringen.

Etter 12 runder med langsjakk er Vårturneringen endelig i mål, og det er tid for å trekke opp erfaringene med dette turneringsformatet. Bakgrunnen for at vi valgte dette systemet var at vi ønsket

• å komme rundt de praktiske problemene Berger-systemet bød på med hensyn til medlemmenes anledning til å stå ut alle rundene.
• å gi spillere i B-klassen mulighet til å møte A-spillere når de gjør en god turnering.
• å gi anledning til å tre inn i turneringen på et hvilket som helst tidspunkt.
• å gi spillere utenfor klubben anledning til å spille ratede partier hos oss.
• å sørge for at ingen deltakere risikerer å få mer enn 1 walk-over i løpet av turneringen.

Den praktiske gjennomføringen av turneringen

Programmet TurneringsService v5.91 ble benyttet som dataverktøy til å sette opp turneringen og bestemme parsammensetning for de enkelte rundene. Samtlige medlemmer ble lagt inn som deltakere. Disse ble fordelt i to tilnærmet like store klasser, A og B, basert på rating. Dessuten opprettet man fem reserverte deltakerplasser til bruk for nye deltakere. Fire av disse ble benyttet. Programmet ble instruert til å sette opp rundene slik at deltakerne kunne møte hverandre maksimum to ganger i løpet av turneringen. Operatøren har bare behøvd å gjøre noen få manuelle inngrep for å sikre

• en seedet trekning av startnummer blant de fremmøtte foran første runde.
• at alle deltakerne som ønsket å spille, ble med i trekning av parsammensetning foran hver runde.
• at spillere i Klasse A ble tildelt et halvt poeng på sine frirunder.
• i enkelte tilfeller at motstandere som møter hverandre for annen gang, spiller med motsatte farger enn i deres forrige parti.

Ellers er rundene satt opp på etter vanlig Monrad-praksis. Programmet har vært håndtert av flere operatører, og vist seg å være et velegnet verktøy.

Observasjoner underveis

Trekningen av startnummer

Trekningen av startnummer foran første runde ble seedet slik at den høyest ratede spilleren i klasse A møtte den høyest ratede i klasse B blant de fremmøtte, det neste paret bestod av de nest høyest ratede i klasse A og B, osv., og man vekslet farger etter mønster B1-A1, A2-B2, B3-A3, osv. Det var imidlertid ikke møtt opp likt antall A- og B-spillere, så det siste paret ble bestående av to A-spillere med tilnærmelsesvis lik rating. Under disse omstendighetene burde nok den laverst ratede av disse vært behandlet som nr. 1 i B-klassen, og følgelig møtt den høyest ratede A-spilleren.

Rundeoppsett

Foran hver runde ble det det lagt inn hvem som ønsket å delta i runden. Operatøren måtte deretter forsikre seg at deltakerne i klasse A som tok frirunde hadde fått med seg et halvt poeng. Deretter foretok TurneringsService trekning av parsammensetning etter vanlige Monrad-regler, bortsett fra at deltakerne kunne møte hverandre inntil to ganger. De som i størst grad fikk merke dette var de som lå øverst og de som lå nederst på resultatlisten, men de aller fleste møtte minst en motstander to ganger.

Det har blitt påpekt at i de tilfeller hvor man møtte samme motstander som i forrige runde, burde man heller prøve å finne en annen motstander. Parsammensetningen ble kun manuelt korrigert dersom TurneringsService satt opp to motstandere som hadde møtt hverandre tidligere med samme farger som sist.

Styret foreslår at man ikke manuelle inngrep i parsammensetningen dersom to motstandere møter hverandre to ganger på rad. Dette vil innebære en oppsplitting av flere par, og kan gi utslag som er mer urimelige. Dessuten vil det være vanskelig å sikre at flere operatører setter opp runden likt, noe som kan gi grunnlag for diskusjoner som en spillende turneringsleder ikke vil føle seg komfortabel med. TurneringsService er fullstendig nøytralt og kan ikke mistenkes for å ha bakenforliggende motiver når programmet setter opp rundene.

Det er derimot ønskelig å ha en regel om at man bytter farger når man møter samme motstander for annen gang.

Rundeantallet

Antall runder ble satt til 12, noe som har ført til en betydelig økning av antall ratede partier som er avviklet i forhold til fjorårets Vårturnering. Da ble det spilt tilsammen 51 partier, mens det i år har blitt avviklet hele 77! Vi har fått tilbakemeldinger som tyder på at dette er i meste laget, og vil for Høstturneringen foreslå 9-10 runder, hvorav 7-8 blir gjort tellende.

Sluttstillingen

Det var nok flere som hadde forestilt seg at når kun 8 av de 12 rundene ble gjort tellende, ville flere oppnå 8 poeng og det ville bli nødvendig å skille på kvalitetspoeng. Men nettopp regelen som tilsa at man kunne møte samme motstander inntil to ganger i løpet av turneringen, hadde en klar utjevnende effekt. Samtlige deltakere avga poeng, og det skulle også vise seg at de deltakerne som ikke deltok i minst 8 av rundene, havnet et godt stykke ned på resultatlisten.

En annen litt pussig effekt var at tap ikke nødvendigvis var så skadelig for deltakerne som det en remis kunne være. Tap kunne strykes og erstattes med ett fullt poeng etter 8 runder, men dersom man hadde få tap måtte man stryke remiser. Dermed ble den tellende poengsummen bare forbedret med et halvt poeng i sene runder. Dette var faktisk tilfelle for én av deltakerne.

Kvalitetsberegning

Vi har også brukt en regel som sier at samtlige partiene blir ratet, og kvalitetsberegnes. Regelen var ment å belønne høy deltakelse, og effekten av denne regelen uteble ikke. Siden Monrad-kvalitetspoeng beregnes ved simpelthen å akkumulere motstandernes oppnådde poengscore, øker disse uansett resultat. Dermed uttrykker den endelige resultatlisten ikke bare den rent sportslige prestasjonen, men samtidig anskueliggjør den et element av incentiv for den enkelte deltaker om at ekstraordinær innsats i turneringen vil kunne bringe ham et lite stykke oppover på listene.

Det har kommet innvendinger mot denne regelen hvor det hevdes at den kvalitetsberegning som nå er foretatt, umulig kan være i tråd med den generelle intensjonen med kvalitetsberegning; det vil si å rangere utfra hvor sterke motstandere en har møtt i turneringen. Dette tilsier at dersom man skal skille på kvalitet, må man nesten legge et likt antall partier til grunn. En annen innvending har vært at deltakernes mulighet for å stryke resultater etter man har spilt de 8 tellende rundene, bør være belønning stor nok.

Det har også blitt påpekt at uttellingen blir veldig liten når man møter A-spillere med mange frirunder, og deres tillegg for frirundene ikke tas med i kvalitetsberegningen. Ved sen inntreden er sjansen stor for at disse møter en av de best plasserte spillerne i B-klassen, og kan gi direkte følger for B-spillerens endelige plassering. Siden halvpoengene som gis på frirundene er avgjørende for hvem man skal møte, er det også naturlig at disse kommer til uttrykk i kvalitetspoengene som tilfaller motstanderen.

For å møte disse innvendingene, foreslår vi derfor følgende metode for kalkulering av kvalitetspoeng:

• Poengene som blir gitt deltakere i klasse A på frirunder, blir tatt med i kvalitetsberegningen.
• Vanlig Monrad kvalitetsberegning foretas ut fra dette (med TurneringsService).
• For deltakere som har deltatt i flere runder enn de tellende, korrigeres kvaliteten ved å multiplisere gjennomsnittet av oppnådd kvalitet pr. runde med antall tellende runder.

Konklusjon

Erfaringene fra Vårturneringen har i all hovedsak vært positive. Turneringsformatet er åpent og dynamisk, og med et deltakerantall på 10-14 i hver runde har det vært uproblematisk å sette sammen bordene. Det er en sterk sportslig prestasjon å gå helt til topps i turneringen - kanskje sterkere enn i tidligere Berger-turneringer - men samtidig settes ikke den enkelte deltaker under press til å delta i flere runder enn han måtte ha tid eller ønske om.

En stor andel av deltakerne har benyttet muligheten av sen inntreden, blant dem to nye medlemmer,og vi har også opplevd at spillere fra andre klubber har tatt del i turneringen. Sammen med den måten vi gjennomfører Årsmesterskapet på, gjør at gjester og nye medlemmer når som helst kan ta del i de aktiviteter Sotra Sjakklubb tilbyr. Dette føler vi er en klar og fremtidsrettet forbedring av måten vi tilrettelegger våre aktivitetstilbud.

Følgende artikkel ble postet på vår daværende nettside 10.11.2000

Konrad turneringssystem - noe for oss?

Klubbmesterskapet (Vår- og Høstturneringen) har vært tradisjonelle Berger-turneringer som vi har solide erfaringer med, både på godt og vondt. Mot tampen av nok en sesong ser vi igjen hvilke praktiske problemer som oppstår med denne turneringsformen.

I Berger-turneringer bli deltakerne fordelt i grupper og rundene satt opp straks alle påmeldingene foreligger. Så starter en syklus hvor alle spillerne i tur og orden spiller mot deltakerne i samme gruppe. Det fine med Bergersystemet er at man vet på forhånd hvem man skal møte og hvilken farge man skal spille med. Dette gir anledning til grundige åpningsforberedelser, samt mulighet for å utsette og fremskynde partier.

En alvorlig ulempe med Bergersystemet er at man ikke kan påmeldes etter at turneringen er startet. Dermed har man ikke noe langsjakktilbud til eventuelle nye medlemmer før en ny sesong starter. Dessuten har vi opplevd at noen av medlemmene vegrer seg for å melde seg på Vår- og Høstturneringene fordi det innebærer en forpliktelse om å stå ut alle rundene, noe man i perioder ikke makter å finne tid til. Dem som velger å stå over står dermed igjen med et kraftig forringet klubbtilbud.

Nå er vi inne i den tiden hvor det sedvanlige kjøret for å få avviklet sine utsatte partier så smått begynner å gjøre seg gjeldende. I tillegg har vi også denne sesongen opplevd at folk har funnet å måtte trekke seg fra turneringen, noe som medfører uforutsatte frirunder for de øvrige deltakerne. La det være sagt med en gang at vi ikke anser det spesielt klanderverdig at deltakere trekker seg. I løpet av de månedene turneringen pågår, kan mangt endre seg i deres arbeids- og/eller livssituasjon som påvirker muligheten for videre deltakelse. Våre medlemmer har sjakk som sin kjæreste hobby, men er også travle hverdagsmennesker som er nødt å sette sjakken sist når tiden blir i knappeste laget.

Klubben vår må ha som målsetning å gi et fritidstilbud til folk som har overskudd til å drive med fritidssysler, og ikke øke presset på medlemmer med en travel nok hverdag allerede. Derfor har vi i styret kommet til en gryende erkjennelse av at valget av et så fastlagt turneringssystem som Bergersystemet til disse turneringene som strekker seg over mange måneder, på mange måter er uheldig. Dette er bakgrunnen for at vi nå har kastet øynene på det såkalte Konradsystemet.

Konradsystemet er en modifisert utgave av NSFs Monradsystem, som vi forøvrig benytter under hurtigsjakkturneringene våre. De viktigste forskjellene er at man setter opp rundene ut fra fremmøte på klubbkveldene. Dessuten risikerer man å møte samme motstander inntil to ganger i løpet av turneringen.

I utgangspunktet ser vi for oss at samtlige medlemmer er påmeldt, selv om enkelte kanskje ikke har planer om å spille et eneste parti. Dersom man likevel skulle få spontant lyst til å spille, vil alt man behøver å gjøre være å troppe opp på en av klubbkveldene som er avsatt til langsjakk.

I Konrad-turneringer spiller alle deltakerne i samme gruppe. Gruppeinndelingen i dagens Berger-turneringer har antakelig som konsekvens at den virker konserverende på deltakernes ratingutvikling, særlig i B-gruppen. Det er liten utveksling mellom gruppene, noe som kan innebære at enkelte er tildels kraftig underratet. Dersom dette skulle vise seg å være riktig, må vi forvente en jevnere ratingfordeling mellom medlemmene fremover.

Disse prinsippene ønsker vi å legge til grunn for å gjennomføre Vår- og Høstturneringene som Konrad-turnering:

• Alle medlemmer er automatisk påmeldt.
• Deltakerne spiller i samme gruppe, men inndeles i to tilnærmet like store klasser, A og B (hvor A er den sterkeste), etter offisiell rating. Uratete spillere plasseres etter antatt spillestyrke. 1/3 av hver klasse premieres.
• Rundene blir satt opp ut fra oppnådd poengscore til de fremmøtte på de klubbkvelder som er avsatt til Klubbmesterskapet i terminlisten. Dette innebærer at klubben blir eneste arena for ratede partier.
• Det gis anledning til å ta så mange frirunder som man måtte ønske. Nye medlemmer kan tre inn i turneringen på et hvilket som helst tidspunkt. Man blir først avkrevd startavgift når man starter sitt første parti.
• Deltakere i klasse A som tar frirunde får 0,5 poeng lagt til sin poengscore, mens deltakerne i klasse B gis ingen tillegg på sine frirunder. Disse poengene benyttes kun som grunnlag for parsammensetning i fremtidige runder, og strykes i den endelige resultatlisten.
• Alle spilte partier blir ratet. De blir også gjenstand for kvalitetsberegning.
• 2/3 av alle rundene gjøres tellende.
• Deltakerne kan møte samme motstander inntil to ganger i samme turnering.
• Ingen deltaker kan få mer enn 1 walk-over i løpet av turneringen.
• Klubbmesteren kåres etter §7 i Turneringsreglementet (hvor "i Gr. A" strykes fra første setning.)

Til slutt: Vi har ikke ikke tatt stilling til om Vår- og Høstturneringene skal være åpne for medlemmer fra andre klubber enn Sotra SK, men det er ingenting i Konradsystemet som setter begrensninger for dette. Se forøvrig beskrivelsen av Konradsystemet på Tromsø Sjakklubbs nettsider.

Vi håper dette gir et godt grunnlag for diskusjon blant våre medlemmer, og tar sikte på å vedta de nødvendige tilpasninger i vårt turneringsreglement på Årsmøtet i januar. Dersom du har synspunkter er vi svært interessert i å høre fra deg.

Hilsen
for Styret i Sotra Sjakklubb

Tom Eriksen
Formann